The history of our family in Norway, USA, Canada and Sweden. - This site is constantly under construction . . .
Treff 201 til 250 av 366
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 201 | Hun flyttet 1870 fra Tune til sine foreldre i Tofteberg. | Johnsdatter, Petra Augusta (I1872)
|
| 202 | Hun flyttet med foreldrene til Fedje Ødegaard, Torsnes som småjente. | Henriksdatter, Ellen Marie (I1629)
|
| 203 | Hun giftet seg i 1943 med Randulf Haaland på Vesten nordre. De solgte gården i 1946 og flyttet til Greipestad i Vest-Agder hvor han ble gårdsbestyrer. Senere kjøpte de gård på Barkåker i Vestfold og flyttet dit. | Bredesen, Magnhild Nilsine (I1589)
|
| 204 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Gjelstad, Victoria (I804)
|
| 205 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Pedersen, Berit Elise (I1620)
|
| 206 | Hun levde 1910 i Maschmanns gate 4, Kristiania, 3. etg. | Schoubye, Clara Olivia (I922)
|
| 207 | Hun var fadder på Tofteberg 1860. Hun bodde i Tofteberg ved vielsen i 1868. Oscar Andersson, f. 1890 var pleiesønn i 1900 da de bodde på Snippen, Veberg, Borge. | Martinsdatter, Elen Sophie (I2233)
|
| 208 | Hun var fosterdatter 1847-1853 hos mormor Maria Bäckström på Bärby Ô i Svarteborg. (Kilde: A1:13 s.84). Levde 1853 hos broderen Gustav Svensson Wall, Holmen, Långevall, Svarteborg. Carolina flyttet fra Svarteborg i 1855 til gården Jens Snekketorp i Idd. Att. 26.10.1855 Carlsen. I Norge skrev hun navnet Karoline. Bodde på Buer når hun giftet seg. 1910 levde hun hos datteren Anne Marie i Moss. Hun døde etter langt sykeleie hos sønnen Karl på Vesten, Borge. Avdøde som i flere år har vært underholdt av sine barn, etterlater seg angivelig intet til skifte. | Svensdotter, Karoline Matilde (I1664)
|
| 209 | Hun var tvilling til dødfødt pike. | Pedersdatter, Marte (I2059)
|
| 210 | Husmann under Skjelin i 1819 (Skatt 24 skill. i 1823), men kom til en plass under Vesten rundt 1828 og bygde hus der. Ingebrit hadde vært jeger i Det norske jegerkorps. Oppholdt seg kanskje en tid i Tune og ble gift der. | Christiansen, Ingebrit (I1320)
|
| 211 | Håkon var i Canada fra 1927 til 1936. I 1941 levde han som cementstøper på Vesten. Familien tok slektsnavnet Granvåg i 1959, etter bevilling av Justisdepartementet 29/10 1959. Han kjørte i mange år ferjebåten Vesten-Hannestad, inntil den ble nedlagt i 1966. | Hansen Granvåg, Håkon (I795)
|
| 212 | I 1706 selger Frans sin andel i Nordre Gangnes: "Skiøte af 13d Martj 1706 til Tinge lyst den 17de Dito samme Aar ved hvilket Frands Amundsen Ruud af Trøgstad Sogn og Jonn Bergersen Nordre Gangnes har solgt til Lauritz Povelsen Gangnes 1½ fg tunge med bygshel udj benevnte Gangnes". Tinglysning 08.07.1709: Odelslysning til Rud Østen Aasen datert 29.06.1709 for Nils, Jørgen og Ole Hanssønner Hersetter, som deres far Hans Hersetter hadde pantsatt i deres umyndige år (HF tingbok nr. 35, folio 36a). "Skoskatten" for Ruud i 1711 viser: Frands med sin Hustrue oc 2de børn" - 8 sko. 2 tienstepiger" - 4 sko - Årslønn 3 Drl. 48 Skilling. 1 tienstedreng Ref. Dragun". Det utgikk ikke skatt for tjenestedrengen, da han var dragon. 12 sko, dvs. 6 par sko à 3 Skilling ga 36 Skilling i skatt, 1/6-del av lønnen til tjenestepikene ga 56 Skilling i skatt, tilsammen 92 Skilling. | Amundsen Rud Østre, Frans (I1369)
|
| 213 | I 1782 overdro Ole Andersen bruket nedre Rud (Søndre delen) gård i Askim til sønnene Tor og Ole. I 1785 kjøpte Tor opp sin brors andel for 150 rdl. Han solgte gården til sin sønn Erik i 1824. Tor giftet seg med Inger Larsdatter, datter av Lars Simensen Onstad og Anne Christensdatter Sundet, den 8. mai 1783 i Askim.¶ | Olsen Rud, Thor (I1264)
|
| 214 | I 1801 forpaktet han enkesætet Ophus. | Brynildsen Ophus, Anders (I2265)
|
| 215 | I 1801 oppholdt han seg som ugift soldat hos faren på Ophus. Var som gift først gaardmand ved Ø. Moum, ennå høsten 1807, men senere kom til Tofteberg våren 1810. Han omkom 49 år gammel i en brann. | Andersen, Ole (I2094)
|
| 216 | I 1855 leder Aslak Villemsen byggingen av et brennevinsbrenneri i Stange på Hedmarken og ble den første brenneribestyrer der. Han bodde på nordre Atlungstad. | Vilhelmsen, Aslak (I1001)
|
| 217 | I 1865 var han huseier og brugsarbeider (ved Selbakbruket). Han hadde 1 gris og satt en tønne poteter. | Eriksen, Ole (I2183)
|
| 218 | I 1872 kjøpte Anders Zakariassen Dahl gården Søndre Rom (Askim) brn.1 av Vilhelm Aslaksen Roms arvinger, og ble dermed også eier av Romsåsen som fulgte gården. Det var etter hvert behov for ny kapital, og et nytt eierselskap ble etablert, og Cand. min. Lauritz Meinich overtok som verksbestyrer og direktør, og fikk det videre ansvar for utbyggingen. Etter hvert kunne man legge vekk svartkrutt og erstatte det med den mer potente dynamitten, som ble tatt i bruk i Norge første gang i 1868. Gruveganger, stoller og sjakter ble sprengt inn fra vestsiden av åsen. Det er 5 gruver i alt. Gruva som viste seg å være mest drivverdig ligger i mellom de andre, og har fått navnet Mellomgruva, den har tre stoller (etasjer) det er ca 20 m fra øvre til nedre stoll, der er det 6 vannfylte sjakter, en av dem er ca. 13 m dyp. De andre gruvene har ingen navn. | Aslaksen, Villem (I999)
|
| 219 | I 1886 står han oppført som eier av Tofteberg vestre gnr.28, bnr.1. Før han gifter seg i 1902 hadde han vært en tur i Amerika. Familien brukte Tofteberg som slektsnavn i 1929. | Svendsen Tofteberg, Ludvig (I2430)
|
| 220 | I 1894 står han anført som Skibsreder. | Movig, Henrik Ditlef (I2459)
|
| 221 | I 1900 var hun enslig logerende hos sønnen Laurits på Vesten. Hun var da veverske. | Martinsdatter, Olea Margrethe (I2227)
|
| 222 | I et fint gammelt fotoalbum som har vært i Sigrid Martinsens eie står følgende skrevet på permen: "Frøken Bolette Martinsen til Erindring af en tysk Tjener - Carl Voss". 1883 var Bolette tjenestepike i Sarpsborg. 2/1-1897 var hun fadder til Carl Edvin Axelsen som døde halvt år gammel. I kirkeboken betegnes hun som Tjenestepige Bolette Martinsen Delås. | Martinsen Delaas, Bolette (I68)
|
| 223 | I kirkeboka står anført: Begge disse, Barbro Nielsdatter og Erik Tolfsen, fantes døde på plassen Tindlund. Lensmand Arnesens indberetning ?? paa, at ved det optagne Forhør udkom intet andet at efter all sansynlighed har Erik Tolfsen først qvalt Barbro og derpaa hengt seg selv. | Tolfsen Agnalt, Erik (I2275)
|
| 224 | I kirkeboken for Grønland menighet i Kristiania 1875 står vielsen til Emma og Hans. De bodde i Bakkegt. 14 og Hans var ungkar og politikonstabel. Som brudgommens far står oppført Ole Iversen og brudens far er Andreas Halvorsen. Forlover er Hr. Høyendahl.¥ I samme kirkebok for døpte finner vi Fredrikkes dåp 28/5-1876 og hun var hjemmedøpt 3/1-1876, dagen etter at hun ble født. Faddere var Fredr. Kruse, Mari Ruud, Edvard Ruud og Ludvig Johannessen Rustad. (Ft.1875, Kristiania, Ruseløkkveien36 bor Ludvig Johannesen Rustad, jeger ved N.J.C, født 1857 , Hurdalen).¶ Nå er Hans Iversen ikke lenger politimann, men sjømann. De bor fortsatt i Bakkegt. 14. Flyttet til Fredrikstad etter at hun giftet seg. Det blir sagt at hun var datter og eneste arving til hotell- og eiendomsbesitter Ruud på Vålerengen, Kristiania. Hun arvet 80.000 kroner. Mannen ødslet bort det meste av pengene på 1 1/2 år, og dro til Amerika. Likevel var det ca. 5000 kroner igjen til hver av barna når Emma døde i 1900. Emma var en periode psykisk syk når mannen tok med tjenestepiken og dro til Amerika. | Ruud, Emma Mathilde Eugenie (I745)
|
| 225 | I kirkeboken vedrørende hans begravelse står anført i margen: "Drukning. - Fandtes død med overkroppen udover bådens kant, efterat han beskjænket vilde reise over Glommen." Altså må Brede ha blitt skjenket og langtfra vært edru da han rodde over elva. Han hadde vel da falt i båten og ikke klart å reise seg opp igjen, men blitt liggende utover båten med hode ned i vannet og druknet. | Fredriksen, Brede (I1628)
|
| 226 | I perioden 1758-60 Ole hadde leid i Nord-Vete gård i Eidsberg. Han overtok Nedre Rud gård (Søndre delen) når hans far døde i 1766. I 1782 han slått gården over til sønnene Tor og Ole. Han hadde rett til gården Sando, og han muligens bodd der en kort stund før han flyttet til sin datter på Langnes gård. I 1801 ble han enke og bor sammen med sin datter familie på Langnes. Ole gift Eli Torsdatter 13. oktober 1757 i Askim, Østfold, Norway.1 (Eli Torsdatter døde før 1801.) | Andersen, Ole (I1275)
|
| 227 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Mariussen, Ingar Walther (I1931)
|
| 228 | Ingrid fortsatte gård i Søndre Rom gård etter å ha blitt enke. Hun jobbet på gården sammen med sin sønn, Halvor, inntil hun døde i ca 1725. Ingrid gift Kristen Halvorsen Rom, sønn av Halvor Gulbrandsen Rom og Torsdatter huer. (Kristen Halvorsen Rom ble født circa 1658 og døde circa 1715.) | Hansdatter Eidareng, Ingrid (I1106)
|
| 229 | Innehaverav firmaet G. Jensens eftg., Hamar. (Aftenp. 28. juni 1916) | Lund, Christian (I1057)
|
| 230 | Innflyttet 1808 til Billingsfors bruksforsamling. Märta Hansdatter var også i Bergane, som pike, inntil hun i 1811 flyttet til rubr. "Dingelvik", der hun var på torpet "Fagerskog". Derfra flyttet hun i 1814 til "Qvarnkullen". | Hansdotter, Märta (I710)
|
| 231 | Ivar var født i Sarpsborg, men som 14-åring kjøpte foreldrene Holen gård i Øvre Tune og de flyttet dit. Som ung jobbet Ivar noe som pleier på Veum sykehus, men gikk over til byggebransjen som snekker. Han var hos Hol-Sta-Ny som forskalingssnekker i mange år, men avslutt sitt yrkesaktive liv hos Holstad i Råde. Ivar var aktiv skytter og ble premiert på Landsskytterstevne. Han bygde hus på Vesten og flyttet inn i 1960. Han var i mange år materialforvalter i Årum Skolekorps. Som hobby drev han med treskjæring og tredreiing. | Andreassen, Ivar (I1557)
|
| 232 | Iver Olufsen er antagelig født ca. 1580-85. Da hans far døde i 1604, var det hans mor, Ellen Olsdater, som står som bruker og eier. Det kan bety at Iver ikke var myndig enda, men like meget at skiftet ikke var ordnet ennå, så godset ikke kan skrives over på de respektive arvinger. | Olufsen Langsæter, Iver (I1135)
|
| 233 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Evensen, Jan Knut (I2150)
|
| 234 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Sirstrand, Janne (I1914)
|
| 235 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Wiik, Jan Henrik (I31)
|
| 236 | Jenny emigrerte til Amerika. Ingen barn. | Johansdatter, Jenny Antonie (I2127)
|
| 237 | Jens Edvard tok Middelskolen i Fredrikstad. De bar da en lue med liten blank skjerm med en liten rød knapp foran. Det var som regel bare en eller to i klassen på folkeskolen som fortsatte med skolegang. Etter skolegangen arbeidet Jens på sagbruk. 20. juli 1935 giftet Jens E. Larsen seg med Anna Helene Larsen fra Nøklebystranda i Glemmen. Hun var født 14. mars 1915 og datter av Caroline og Petter Larsen. De nygifte bosatte seg på Sorgenfri i annen etasje hos hans foreldre, Sigrid og Einar. Jens og Helene Larsen fikk tre sønner. Den førstefødte døde vel ett år gammel. I 1940, før krigen startet, ble Jens og tre kamerater fra Østsiden innkalt til militæret på Mysen. Familien ante at Norge snart var i krig med Tyskland og var urolig for dette. Kort tid etter ble flere hundre menige soldater i Østfold tatt til fange av tyskerne. De ble internert på Højtorp fort på Mysen og ble betegnet som krigsfanger. De norske soldatene satt fanget noen uker for så å bli satt fri av tyskerne. Dette skulle feires, og en kveld samlet en gjeng seg til fest – en sarping hadde ordnet brennevin til festen. Men dette viste seg å gå riktig galt, det var tresprit (metanol) og åtte soldater døde, deriblant Jens Larsen og hans to kamerater. En onkel til Jens, Helge Andreassen fra Trara (g.m. Petrea Johnsen), var også på festen. Da sa Jens til onkelen: – Ikke drikk det, Helge. Det smaker grusomt. Helge lot glasset stå og han reddet livet. Dette var en stor tragedie for familien på Sorgenfri. Helene Larsen satt igjen med to gutter på ett og tre år. Hun hadde et godt forhold til sine svigerforeldre som hun kalte far og mor. Jens Edvard Larsen døde 12. mai 1940, bare 29 år gammel. Helene døde 29. desember 2009, hele 94 år gammel. | Larsen, Jens Edvard (I49)
|
| 238 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Ellingsen, Per Morten (I807)
|
| 239 | Jobbet på Oremo gård i Skjeberg. Gården var forpaktet av hans far Johan Jensen. | Jensen, Rolf Ingvald (I1891)
|
| 240 | Jobbet som tjenestepike før hun giftet seg. Maja og Ludvig bodde som nygifte i Sarpsborg, senere hos Anna og Oscar Hansen-Dybedahl på Yven før de kjøpte huset i Hannestadbakken. | Karlsen, Marie Elise (I269)
|
| 241 | Johan Wingård, född 19 april 1738 på Bräde gård i Kville socken i Bohuslän, död 12 januari 1818 i Göteborg, var en svensk biskop samt ledamot av Svenska Akademien.¶ Johan Wingård var son till Didrik Hansson Wingård och Inga Helena Qvildahl, vilka tillhörde bondeståndet. Han var far till ärkebiskop Carl Fredrik af Wingård. Wingård studerade först på Göteborgs gymnasium, där han fick en välgörare i biskop Georg Wallin d.ä., och blev därefter student vid universitetet i Uppsala 1758 och fick ett kungligt stipendium. Han blev filosofie magister 1764, prästvigdes 1766 i Sankt Jacobs kyrka i Stockholm av biskop Erik Lamberg, huspredikant och informator hos kanslipresidenten greve von Höpken, därefter 1767 extra ordinarie hovpredikant hos kronprins Gustaf, 1768 ordinarie samt 1773 biktfader och överhovpredikant[1] hos änkedrottning Lovisa Ulrika. Den 8 mars 1775 utnämndes han till kyrkoherde i Jakobs församling i Stockholm (dessutom Lofö 1777). Han blev 1779 teologie doktor samt biskop i Göteborgs stift 1 juni 1780, då han vigdes av ärkebiskop Carl Fredrik Mennander i Stockholms Slottskyrka. Vid änkedrottningens frånfälle, höll Wingård 31 juli 1782 likpredikan i Riddarholmskyrkan. Vid sitt inträde i domkapitlet utnämnde Wingård inte mindre än 14 prostar, och de första åren tycks ha varit lugna. Han skriver: "Jag förde ett lyckligt liv, älskad av mitt prästerskap, högaktad av Göteborgs stad, fruktad i mitt consistorio, ty jag ägde ryggvärn i Stockholm och vid hovet. Vid valförrättningen 22 april 1785, efter domprosten Ekeboms död, förklarades Wingård vald utan att omröstning tilläts, och redan 3. maj utnämndes han av den enväldige kungen. Wingård fick nu omfattande löneförmåner som kyrkoherde i elva församlingar, hyresinkomster från domprostgården med mera. (Kilde: Wikipedia.org) Wingård tillhörde prästståndet vid riksdagarna 1778 (utsedd som fullmäktig för Stockholms prästerskap), 1786, 1789, 1792 och 1800, vid de två sista även det "sekreta utskottet". Han utsågs till ledamot av Svenska Akademien, då denna stiftades 1786, som första innehavare av stol nummer 6. Ledamot av Nordstjärneorden 8 november 1784 samt kommendör där 28 april 1789 med valspråk Omnibus non placere. Han var ledamot av sällskapet Pro Patria. | Wingård, Johan (I1844)
|
| 242 | Johannes første mann, Nils, døde i 1788. Nils overtok bruket Agnalt veste, bruk II, etter sin far i 1782. Husdyra ved skiftet var ei sort hoppe, en sort fole og tre kuer. Bruket ble taksert til 400 rdl, løsøretil 66 rdl. pg gjelda var 343 rdl. Enka Johanne giftet seg igjen med Tollef Madsen. Han hadde tidligere brukt Kattakross. Bruttoformuen ved skiftet i 1794 var 520 rdl., netto 100 rdl. Johanne giftet seg for 3. gang med Jens Andersen, som døde her i 1797, 30 år gammel. Johanne solgte nå gården og flyttet til plassen Brentrød, hvor hun døde i 1803. Even Olsen kjøpte gården etter Johanne for 650 rdl. Ved taksering samme år ble gården sammen med plassene Brentrød og Bråtan taksert til 1000 rdl, og i tillegg skogen på 100 rdl. (Tune gårdshistorie del 1, s. 442). | Jacobsdatter, Johanne (I2295)
|
| 243 | John jobbet som vaktmester i Borge kommune i 41 år. Han var medlem og aktiv sanger i Selbak blandede kor i 46 år. Der nedla han et stort arbeid, og han ble satt stor pris på for dette. Han var æresmedlem de siste 16 år. Et annet stort interessefelt var fotball - både FFK og senere Selbak, hvor hans to barnebarn spilte. | Mariussen, John Walter (I1653)
|
| 244 | John og Ellen flyttet til Kristiania 1857. | Johnsen, John Jørgen (I1414)
|
| 245 | Jon og Gjertrud bodde på Slettevold under Begby til sist på 1740-årene. Fra 1750 nevnes han på Lilleby og fra 1752 på Haugsten. 1769 var de på en plass under Sundby på Byens marker. | Olsen Slettevold, Jon (I1342)
|
| 246 | Jon overtok gården Skjørtorp i Rakkestad etter sin far. | Evensen, Jon (I1146)
|
| 247 | Jørgen ble født 6. november 1865 i Sannesund, Borge, sønn av tomtearbeider Martin Andersen og hustru Sørine Andersdatter. Han ble døpt i Borge kirke 10. desember 1865. Jørgen sto til konfirmasjon 2. oktober 1881 i Borge kirke med karakteren "God kundskab". 1886 var Jørgen tjenestegutt på gården Gretnes. 19. august 1888, 22 år gammel, giftet Jørgen seg i Borge med 26 år gamle Josefine Helene Mathisdatter, datter av bruksarbeider Mathis Johannesen (Capjon), født i Halden og hustru Juliane Larsdotter født i Sverige. Etter at Jørgen og Josefine Helene giftet seg, flyttet de fra Borge til Nordby, Fredrikstad Bymark. De fikk til sammen seks barn, se nedenfor. I Folketellingen 1900 er Jørgen oppført med etternavnet Marthinsen og medlem i Luthersk menighet. Jørgen Martinsen ble enkemann i 1904, da kona Josefine Helene døde 12. april. Bare seks uker etter datteren Anna Marie døde. Yngste datter, Magnhild, som da var tre år gammel ble satt bort til sin onkel Edvard og tante Linna på Vesten, hun vokste opp der. 15. mars 1906 giftet Jørgen seg for 2. gang med Anne Kirstine Ramberg Johansen, hun var født 3. april 1857 i Aurskog-Høland, Akershus. Dette ekteskapet varte ikke mer enn vel to år da Jørgen Martinsen døde av tuberkulose den 20. november 1908 på Nordby, Østre Fredrikstad, og ble gravlagt på Borge kirkegård. Ved sin død var han sagmester ved sagbruket. Jørgen ble bare 43 år gammel. | Martinsen, Jørgen (I69)
|
| 248 | Kari reise til Canada i 1967, der bodde hun hos Sverre Carlsen en stund. Etter ett år dro hun til Sunnyvale, Santa Clara County i California, der hun jobbet 5-6 år i Signetech, en fabrikk som produserte schips til elektronikkindustrien. Der avanserte hun til avdelingssjef. Siden flyttet hun sørover til San Diego. Etter 14-15 år flyttet hun tilbake til Norge.¶ Hun beholdt etternavnet Hasslinger. | Andersen, Kari Fredrikke (I751)
|
| 249 | Karl Anton Johannessen ble født 22. November 1871 på Bilethaugen, Borge. Karl Anton var eldst av syv barn etter foreldrene Johannes Karlsen, født 1843 i Tingvalla, Dals-Ed i Sverige og hustru Mari Andersdatter, født 1847. Dåpen var i Borge kirke 1. juledag 1871 med følgende faddere: Sophie Halvorsdatter, Christine Carlsen, Johannes Svendsen Lund, Anders Pettersen og Johannes Bryngelsson Aarum. 23. februar 1892 ble et uægte guttebarn dødfødt. Karl Anton Johannessen var faren og moren var pige Anna Amalie Hermansdatter, f. 1862, innflyttet til Årum 1890. Hun hadde fra før ett barn på 9 år. Fødselshjelpersker var Marthe Marie Svendsen Molteberg og enke Gunhild Marie Johannesdatter Aarum. 26. oktober 1894, gifter Karl Anton seg i Borge kirke med 18 år gamle Fredrikke Marie Andrea Hansdatter, hun er født 2. januar 1876 i Christiania av foreldrene Hans Iversen, født 1850 og Emma Mathilde Eugenie Ruud, født 1855. Fredrikke ble døpt 28 mai 1876 i Grønland menighet i Christiania. Faddere var Fredr. Kruse, Mari Ruud, Edvard Ruud og Ludvig Johannessen Rustad. Da Fredrikkes far dro til Amerika og hennes mor var syk, ble Fredrikke satt bort hos en familie på Hvaler. I folketelling 1885 for Fredrikstad by er hun ikke oppført sammen med sine foreldre og søsken. I oktober 1890 ble hun konfirmert i Hvaler kirke, hun bodde da i Ørekroken på Kirkeøy. Hun flyttet fra Hvaler til Skjeberg på slutten av 1890, etter konfirmasjonen. Hun jobbet nok som tjenestejente inntil hun traff Karl Anton og giftet seg. Året 1900 bodde familien i Rosmannsbrakka (også kalt Rosenbergbrakka) på Sundløkka, gnr.41, bnr.2. Fredrikke og broren Aksel bygde i 1905 hvert sitt hus på Sundløkka. Fredrikke og Karl Anton solgte huset til Zinken i 1918 for 12.500 kroner, og flyttet med hele familien til Grøvet, Enningdalen i Idd. I 1921 flyttet de tilbake til Årum, hvor de kjøpte hus, og senere (1925?) kjøpte de småbruket Tranemyr på Tveter i Skjeberg og flyttet dit. Johannes dro til sjøs 1923, mens de bodde på Årum, og han gikk i land i USA og ble boende der. Når Karl ble enkemann solgte han Tranemyr og flyttet til Borge. Han kjøpte huset til Delås ved Sundløkkasvingen, og der ble de boende. Karl Anton hadde i tillegg til jobben som bas på Hafslunds tomter var han politimann på Sundløkka. Jeg har hans politiskilt i messing som har gått i arv. Det er sagt at han Karl var veldig streng og sinna på barn, mange ganger ville han ikke ha barna ved bordet når han spiste middag, de måtte spise etterpå. Anna var gullungen, og de andre søsknene fikk skylda også for det Anna hadde gjort galt. Det synes også ved at Anna var eneste av barna som fikk gull armbåndsur til konfirmasjon, de andre fikk stålur. Berthe Brevig var husholderske hos Karl Anton de siste årene han levde. Hun står nevnt i dødsannonsen. Karl Anton døde 31. mars 1951, 80 år gammel, på Sundløkka i Borge, begravelsen fant sted 7, april ved Hafslund kapell i Skjeberg. | Johannessen, Karl Anton (I267)
|
| 250 | Karl Georg var også ovnstriller ved teglverk. Han ble født i Uddevalla. Hans far var postdilligensefører. Etter at faren veltet med dilligensen og døde måtte barna sendes vekk. Døtrene ble sendt til Gøteborg og Karl Georg til Fredrikstad. Han gjorde det meget bra hos sin fosterfamilie og arvet dem. Slik ble eiendommene i Batteriveien 2, Nøkleby og Fjellveien 5, Nøkleby i hans eie. | Johnsen, Karl Georg (I210)
|
We strive to document all of our sources in this family tree. If you have something to add, please let us know.
